Kvinne og pastor

KAN EN KVINNE VÆRE PASTOR ELLER ELDSTE I EN MENIGHET ?

Ingrid Bjerkås - første kvinnelige prest i Den Norske KirkeI vårt moderne samfunn er tanken om likhet på alle områder sterkt fremtredende. Den bibelske undervisning som bare tillater menn å bekle embetet som pastor eller eldste blir dels sterkt kritisert og dels forbigått i stillhet. Feminismen stempler en slik lære som mannssjåvinistisk og diskriminerende. I tillegg er det et faktum at flere kirkesamfunn i dag godtar kvinnelige prester og pastorer. Spørsmålet blir likevel om Bibelen tillater dette?
Mitt svar til dette er: Nei, kvinner skal ikke være pastor eller eldste. Jeg tror på Bibelen som Guds inspirerte Ord og den absolutte autoritet for liv og lære. Da må vi ta til etterretning hva Ordet virkelig sier omkring dette.

Kvinner er i mange kristne sammenhenger ikke satt pris på i den grad de burde være. De skulle i mye større grad vært forløst inn i ulike oppgaver i menighetene. Det finnes mange talentfulle kvinner som kunne gjort en bedre jobb enn mange menn både når det gjelder forkynnelse og undervisning. Dette dreier seg imidlertid ikke om talenter, men Guds ordning og Hans kall. Vi må se på hva Bibelen sier. Heller enn å la Ordet bli tilpasset vår tid og våre moderne sosiale prinsipper, må vi la Ordet forme og forandre oss!

I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden, Edens hage og Adam og Eva. Han satte Adam i hagen og gav ham autoritet til å gi alle dyrene navn. Etterpå formet Gud Eva til å være en hjelper for Adam. Like lite som Gud Den Hellige Ånd er mindreverdig i forholdet til Gud Faderen og Gud Sønnen, er Eva dette i forholdet til Adam. Rekkefølgen er like fullt interessant, fordi Paulus refererer til dette i sitt brev til Timoteus når han underviser om forholdet mellom menn og kvinner i menigheten.

"En kvinne tillater jeg ikke å lære eller å ha myndighet over en mann, men å være i stillhet. For Adam ble formet først, så Eva. Og Adam ble ikke forført, men kvinnen ble forført og falt i overtredelse." (1Tim 2:12-14) Disse versene kan belyses ut fra ulike synsvinkler, men la oss konsentrere diskusjonen omkring autoritet. Vi ser her en klar autoritetsordning som settes av Gud allerede fra skapelsen. Og her sies det også klart at kvinner ikke skal ha autoritet over menn i menighetssammenheng. Dette gjelder likevel ikke ellers i den politiske eller økonomiske verden, for i Det Gamle Testamente finner vi profetinnen Debora som dommer i Israel, også over menn. Vi finner også i Det Nye Testamente at Føbe spilte en viktig rolle i menigheten i Kenkreæ (Rom 16). Det finnes heller ikke tvil om at kvinner støttet Paulus' tjeneste og var støttespillere i menigheten (Apg 2:17, 18:24, 21:8). Det er likevel forholdet mellom menn og kvinner i menigheten Paulus taler om i 1Tim 2, ikke sosiale eller politiske forhold.

La oss studere mer av Paulus' undervisning. I 1Tim 3:2 sier han at en tilsynsmann skal være én kvinnes mann, styre sitt hus godt og ha et godt vitnesbyrd (1Tim 3:4-5,7). Videre sier han at diakoner må være ærbødige (1Tim 3:8). Så taler han om kvinner i vers 11, at de må være trofaste i alle ting. Deretter sier han i vers 12 at diakonene skal være én kvinnes mann. Igjen sier han i Titus 1:5-7: "Jeg forlot deg på Kreta for at du skulle få orden på de ting som ennå mangler og innsette eldste i hver by – slik jeg påla deg -, så fremt han er ulastelig, én kvinnes mann, har trofaste barn som ikke blir anklaget for utskeielser eller oppsetsighet. For en tilsynsmann skal være ulastelig som en Guds forvalter, ikke egenrådig, ikke hissig, ikke drikkfeldig, ikke voldsom, ikke grådig,…" Her taler han om både eldste og tilsynsmenn.

I begge disse tilfellene taler Paulus om at den som er eldste, diakon eller tilsynsmann skal være mann. Han er én kvinnes mann, ansvarlig, "skal være i stand til både å formane og å overbevise dem som sier imot." (Titus 1:9) Ikke noe sted tales det om en kvinnelig tilsynsmann. Kvinnene oppfordres til å "være ærbødige, ikke baktalere, være edruelige og trofaste i alle ting." (1Tim 3:11) Hvorfor er det slik at menn er utvalgt til å være tilsynsmenn? Det er på grunn av Guds skapte ordning (1Mos 1-2, 1Tim 2:12-14). Dette er ikke bare en sosial skikk som gjaldt i gammeltestamentlig tid.

I tillegg nevner Det Gamle Testamente 700 prester som alle var menn. Det finnes ingen kvinnelig prest nevnt i Bibelen. Dette er viktig fordi prestene ble innsatt av Gud i et betydningsfullt embete, å sørge for offertjenesten. Dette var ikke en jobb for kvinner.
Derfor, ut fra det vi har sett i 1Mos 1-2, 1Tim 2 og Titus 1, det normale og korrekte er at en mann bekler embetet som eldste eller pastor.

HVA DA MED GALATERNE 3:28 ?

"Her er verken jøde eller greker, verken trell eller fri, verken mann eller kvinne. For dere er alle én i Kristus Jesus." (Gal 3:28)

Dette verset brukes ofte som et forsvar for at kvinner kan være eldste eller pastor, siden det ikke er verken mann eller kvinne i Kristus. Det argumenteres med at vi alle er like og at kvinner derfor kan være prester.

Det er imidlertid slik at Guds Ord må tolkes i den sammenheng det står. Vers 23 taler om å være under loven "før troen kom" og om hvordan vi "tuktes" inntil Kristus og blir Guds barn gjennom rettferdiggjørelsen ved tro. Vi er ikke lenger under loven, men under nåden, og vi er "Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet." (vers 29) Budskapet i dette avsnittet er at vi alle blir frelst ved Guds nåde i henhold til Guds løfte uavhengig av hvem vi er, jøde, greker, trell, fri, mann eller kvinne. Alle blir frelst på samme måte, ved nåde. I dette er det verken mann eller kvinne.

Verset taler ikke om menighetsstruktur. Det taler om frelse i Kristus. Dette verset kan derfor ikke tolkes til å forsvare en ordning med kvinnelige prester.

Å VÆRE PASTOR ELLER ELDSTE ER Å VÆRE I EN AUTORITETSPOSISJON

Gud er en ordens Gud. Han har etablert ordninger innen familien (1Mos 3:16, 1Kor 11:3, Efe 5:22-33, Kol 3:18-21) og innen menigheten (1Tim 2:11-14, 1Kor 11:8-9). Selv i treenigheten er der en ordning, et hierarki. Faderen sendte Sønnen (Joh 6:38) og både Faderen og Sønnen sendte Den Hellige Ånd (Joh 14:26, 15:26). Jesus sier: "For Jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre Min egen vilje, men Hans vilje som har sendt Meg." (Joh 6:38) Det er klart at Gud er en ordens Gud.

I begynnelsen skapte Gud først Adam og deretter Eva til å være hans hjelper. Dette er skapelsens rekkefølge og ordning. Det er denne ordning Paulus nevner i 1Tim 2:11-14 når han taler om autoritet. Å være en eldste eller pastor betyr å være i autoritet. For en kvinne å være i autoritet over menn i menigheten, vil være i strid med det Paulus sier i 1Tim 2:11-14.

GJØR DENNE LÆRE KVINNER MINDRE VERDIFULLE ENN MENN ?

Nei, mannlig lederskap betyr ikke at kvinner er mindre verd. Jesus ble gitt sin autoritet av Faderen (Matt 28:18). Han ble sendt av Gud (Joh 6:38). Han sa at Faderen var større enn Ham (Joh 14:28). Gjorde dette Jesus mindre verd enn Faderen? Selvfølgelig ikke. Kvinner har stor verdi i menigheten og må få tjene med de gaver Gud har utrustet dem med.

Betyr kvinnens underordning under sin ektemann at hun er mindre viktig eller mindre verd enn sin mann? Igjen, slett ikke. At noen ikke har en ledende funksjon i menigheten betyr ikke at personen er mindre verd, mindre viktig for Gud eller mindreverdig. Alle er like innfor Gud enten man er jøde, greker, hedning, trell, fri, mann eller kvinne. Men i menigheten har Gud satt en ordning på samme måte som i familien: Jesus, mannen, hustruen og barna.

HVA MED KVINNER SOM SIER AT DE ER KALT TIL Å VÆRE PASTORER ?

Det finnes i dag kvinnelige pastorer som elsker sin menighet og hevder at Gud har kalt dem til å være pastor. Jeg kan selvfølgelig ikke innestå for dette ut fra det vi allerede har sett i Bibelen. Disse kvinner har tatt en manns posisjon og går imot en bibelsk ordning. I tillegg hevder disse ofte at det faktum at de gjør en god jobb og at gavene fungerer viser at Gud har kalt dem. De baserer dermed sin teologi på erfaring og ikke på Skriften. Saken er enkel: Underlegger de seg Guds Ord eller blir Ordet tilpasset deres egne begjæringer?

HVA MED EN KVINNELIG MISJONÆR SOM ETABLERER EN MENIGHET ?

Skriften gir oppskriften. Som troende anvender vi det Ordet sier i den gjeldende situasjonen. Så hva da når en kvinnelig misjonær har omvendt en gruppe mennesker og hun har etablert en menighet? I denne menigheten fungerer hun som pastor og lærer og har autoritet over menn i menigheten. Skulle hun ikke gjøre dette? Det er klart at evangeliets utbredelse og menneskers frelse alltid veier tyngst. At fortapte mennesker får evig liv går alltid foran. Uansett om det er mann eller kvinne som forkynner, la evangeliet gå fram.

I dette tilfellet vil denne kvinnelige Guds tjener være å regne som evangelist, men samtidig fungere som pastor og lærer for en tid. Men så snart der finnes menn i menigheten som er modne nok til å fungere som eldste, skal disse innsettes i tjeneste, slik at rette bibelske ordninger kan etableres i menigheten. Deretter vil hun måtte underordne seg disse menn enda hun kan være langt mer moden i sin vandring med Gud. Guds Ord er alltid rettesnor for både liv og tjeneste, og kan aldri settes til side.

 

Kopiert ifra : http://apostolisk.net/kam/?page_id=127