Thomas Ball Barratt

Thomas Ball Barratt (1862-1940)

 


Grunnlegger og Europas pinsefar

Metodistpastoren og grunnleggeren av Pinsebevegelsen i Norge, Thomas Ball Barratt, ble født i Albaston, England, den 22. juli i 1862. Hans far, Aleksander, fikk arbeide som leder i en gruve på Varaldsøy i Hardangerfjorden. Slik kom Barratt til Norge i 1867 som ganske ung. Tolv år gammel ble Barratt frelst. Sin teologiske utdanning tok han ved Wetley College i Tauton England, der han også studerte kunst og musikk. Hans musikklærer i Norge, var komponisten Edvard Grieg.

Da han var 27 år ble han pastor i en metodistmenighet i Kristiania (Oslo). Den 10. mai 1887 giftet han seg med Laura Jakobsen. Senere startet han et arbeid innen Metodistkirken som han kalte Kristiania Bymisjon. Etter 3 års arbeid innen bymisjonen var mange mennesker blitt frelst. Men nå var lokalene blitt for små. Derfor reiste Barratt i 1905 til USA for å samle inn penger til et stort nybygg i Kristiania. Det skulle bli et sentrum for Bymisjonen og hete "Håkonsborg". Men innsamlingen ble en fiasko, og lut fattig satt Barratt i New York.

Da hørte Barratt om en ny åndsvekkelse i Azuza Street i Los Angeles ( www.azuzastreet100.net ) . Barratt hadde ikke penger til å reise dit, men skrev et brev. I svarbrevet kom utfordringen som forandret Barratt. Han måtte overgi hele sitt liv og alle sine planer til Gud. Han begynte så inderlig å be om selv å få oppleve dåpen i Den Hellige Ånd. 

Gjennom bladet Byposten meddelte Barratt om det som skjedde i USA. Hans artikler fra New York fortalte om "Pinsefest paany. Los Angeles er ny besøgt af en vækkelse der minder om den beskrevet i ApGj 2." (6. okt. 1906).  

Den 3. november 1906 utkommer en ny utgave av Byposten der Barratt formidler sin personlige opplevelse av åndsdåpen: "Glimt fra vesten. Da jeg fik min pintsedaab". Der bekrefter han datoen 7. oktober 1906 som sin første erfaring med Åndens nærvær.
Men i sin selvbiografi "Erindringer" forteller Barratt at det var den 15. november 1906 at han endelig mottok dåpen i Den Hellige Ånd og ild med tungetale.

Barratt skriver i sin bok "Erindringer":
”Jeg var lik Daniel (Daniels bok 10,8), aldeles hjelpeløs under den guddommelige berøring og måtte støte meg til et bord på plattformen hvor jeg satt og gled så ned på gulvet. Atter begynte mine taleorganer å bevege seg, men ingen lyd hørtes. Jeg bad en bror (nordmann) som ofte hadde hørt meg preke i Christiania, og legens hustru, å be for meg ennå en gang. ”Forsøk å tale”, sa nordmannen. 
Men jeg svarte at hvis Herren ville tale gjennom et menneskelig vesen, da måtte han drive meg til det med sin Ånd! Det skulle ikke være noe humbug i denne sak! Mens jeg bad, så de en ildkrone over mitt hode og en kløvet tunge som av ild foran kronen. (Apostlenes Gjerninger 2, 3-4) Det var mange som så dette overnaturlige sterke røde lyset. Jeg så det selvfølgelig ikke. Men i samme øyeblikk ble hele mitt vesen fylt med lys, og en ubeskrivelig kraft, og jeg begynte nå å tale i et fremmed språk av all makt.” 


Til klokken 4 om morgenen holdt Barratt på med å tale i tunger, og synge i Ånden. Han talte flere språk, og stemmen var helt forandret da han sang, klar og ren og sterk. Barratt var etter sitt eget utsagn, den første i New York som opplevde åndsdåpen slik som i Los Angeles.

Nå hadde Barratt selv opplevd Ånden slik de første kristne i Jerusalem etter Jesu himmelfart og som omtales i Det nye testamente (ApGj 2 ff). Ved sin hjemkomst til Norge i desember 1906, vakte dette stor oppsikt. 

Barratt selv var ikke døpt med "troendes dåp", og dette var heller ikke noe krav for at en skulle kunne bli med i en pinseforsamling. Men etter grundige studier av Bibelen, lot Barratt seg døpe. Dette skjedde i Filadelfiamenigheten i Stockholm, 15. september 1913. Da ble både Thomas B. Barratt og hans kone, Laura, døpt av pastor Lewi Pethrus
Pethrus som ble den dominerende lederskikkelen i svensk pinsevekkelse helt fram til sin død, hadde selv opplevd Åndens dåp ved Lillesand allerede i 1904. Men han turde ikke gjøre dette kjent før han møtte Barratt i 1907.

Barratt hadde vært med på å føde fram en ny bevegelse med urkristne idealer. Hans motto var "Fram til urkristendommen", og han understrekte på sitt dødsleie at "det var mer land å innta".

Barratt døde 29. januar 1940. Tomrommet etter ham var stort, men nye ledere tok ansvar, og den menigheten som Barratt grunnla, Filadelfia i Oslo ( www.filadelfia.no ), fikk en ledende rolle som menighet i Pinsebevegelsen. Men grunnstrukturen med frie, selvstendige menigheter har alltid eksistert i norsk pinsebevegelse.

Copy/Paste ifra http://pinsebevegelsen.ekanal.no/sider/tekst.asp?side=29