Frank Mangs

En forkynner som har satt sterke spor i historien til Misjonskirken Norge, var den finlandssvenske evangelisten Frank Mangs. I perioden 1932 til 1947 var han en fremtredende predikant i Oslo misjonskirke Betlehem. Det ble en tid preget av vekkelse og vekst.

Frank Fridolf Mangs ble født 19. august 1897 i Närpes i Finland. Foreldrene, Maria og Josef Mangs, hadde blitt kristne som ungdommer i en vekkelse på 1870-tallet. Frank som var yngst, hadde tre brødre og to søstre. En av brødrene dør bare 11 år gammel i en ulykke, og det ryster familien.
Ved en reise til Sverige i 1923 treffer Frank den yngste datteren til pastor August Lilienberg. Hun het Karin Liljenberg, og i 1926 gifter de seg. De får tre barn: Runar, Margareta og Christer. De siste årene bodde Frank i Karlstad. Han døde der på et sykehjem den 31. juli 1994 og ble begravet ved Töcksfors kirke.

Kallet fra Gud
Bare 16 år gammel står Frank en vårdag under stjernehimmelen og får overbevisningen om at Gud har en egen plan for hvert enkelt menneske. Han leser ivrig i Bibelen, og i november 1916 deltok Frank i et bibelkurs i Närpes misjonskirke. Deretter reiser han for å grave skyttergraver på det finske stedet Killinkoski. Som eneste kristen blant arbeiderne, fikk Frank et kall til å lede mennesker til Jesus og redde dem fra fortapelsen.
Etter arbeidsoppholdet meldte han seg inn i Närpes friförsamling, og siden forkynte han en kort tid i Vasa Kretsmission. Frank var en av fem elever ved den Svenska Predikantskolan i Ekenäs som ble startet høsten 1917, men skolen ble raskt stengt på grunn av den finske borgerkrigen som startet i januar 1918 der over 35 000 mennesker døde.

Vekkelsesmøter 
Frank begynte i stedet å tale i sine hjembygder, og for Frank ble det ikke tid til mer skolegang. Vekkelse hadde brutt ut og åndelig søken var stor hos folk. Frank opplevde Guds nærvær da han talte, og hans folkelige stil kombinert med et radikalt budskap ble hans kjennetegn. Møtene ble mange med mye sang, blant annet av ham selv, en personlig utfordrende forkynnelse med påfølgende ettermøter som han alltid ledet selv.
På stedet Kvevlax, vest i Finland nære Vaasa, opplevde Frank en sterk vekkelse der mennesker tok imot Gud på bønnemøter, i hjemmene og langs landeveien. Etter dette ble Frank en ettertraktet taler, men han betalte også prisen som utbrent. Syk i åtte måneder bodde han hos slektninger i Helsinki. I 1921 ble det nye møteserier som fortsatte med mange søkende mennesker.
Samtidig var Frank på dette tidspunktet sliten, både fysisk og psykisk, og han vurderte å bli bonde om ikke noe nytt skjedde i hans indre. Året 1923 var ikke bare da han traff jenta som skulle bli hans kone, men den sommeren i Öckerö opplevde han å bli fylt av Den hellige ånd på møtet til Alex Olovson.

Vekkelsestider i Oslo
I 1932 ble Frank Mangs invitert til å tale i en møteserie hos Oslo misjonskirke Betlehem. menighet for å ha en møteserie i 1932. Franks sterke forkynnelse om omvendelse og frelse berørte tusener av mennesker som kommer til tro. Vekkelsemøtene varer helt til 1938 og nådde langt ut over misjonskirkens møter. På Majorstua var det teltmøter og i Calmeyersgates lokaler kunne det være over 4 000 mennesker som kom. Vekkelsen nådde menigheter og kirkesamfunn i hele landet.

Medlemstallet i Oslo misjonskirke Betlehem, steg fra 300 til 1 200 medlemme disse årene. På landsbasis vokste Misjonskirken Norge sterkt, og medlemstallet økte fra 2 432 medlemmer i 1930 til 4 690 medlemmer i 1934, og til 8 491 medlemmer i 1945.

Reiste i Norden og USA
Frank Mangs blir regnet som en av 1900-tallets betydelige predikanter som samlet titusenes av mennesker som berørt av evangeliet. Fra starten i Finland og Sverige, ble han også i Norge og USA en person som fikk forkynne frelse for store mengder mennesker.
Frank hadde stor medfølelse for mennesker i nød, og han var åpen om sine egne svakheter og hans avhengighet til Guds hjelp i livet. Sammen med sine tydelige budskap om omvendelse fra synd, var kanskje dette noe av bakgrunnen for responsen fra mennesker som kom til møtene.

Livskamp og depresjon
Frank Mangs la ikke skjul på at han hadde tunge stunder. Hans tjeneste som predikant gikk hardt utover både familien og hans egen helse. Han reise ustanselig mellom de nordiske landene og USA. Våren 1947 spanderte en norsk reder en rekreasjonsreise for ekteparet Mangs til Sør-Amerika, men etter kort tid ble han sendt hjem igjen med blødende magesår. Det ble et langt opphold på Lovisenberg sykehus i Oslo. Noen få år senere flyttet Frank og Karin fra hverandre og ble skilt.

Karin hadde mens hun enda var gift, skrevet en populær bok om familie og foreldre som het «Barn i vardagslag». Etter skilsmissen flyttet hun til Stockholm og fikk kompetanse som psykoanalytiker. Hun var treningsanalytiker og veileder ved Svenska Psykoanalytiska Föreningen og bidro til spredning av psykoanalytiske funn som foreleser. I 1974 skrev hun sammen med Barbro Martell en banebrytende og anerkjent bok om psykoanalytisk utviklingspsykologi, som het «0 til 20 år i psykoanalytisk perspektiv».

Sjelesørgeren Mangs
Frank opplevde seg ufattelig ensom denne perioden stor ensomhet. Utad var han etterspurt som forkynner, men ingen kommenterte hans skilsmisse. Han så dessuten svært lite til sin familie. Etter oppfordring fra en venn startet han da å skrive boken som fikk tittelen «Sången om Livet, berättelsen om ett människoöde» (1953). Innholdet drar leseren inn i livet til en kvinne som har strevd tungt i livet, men som treffer en fremmed som ber henne om vann.

På grunn av sin sykdom blir det færre møter. I stedet møter han mennesker på tomansshånd for samtaler. I Sverige skrev han artikler i flere aviser, blant annet i Svenska Journalen der han i 23 år svarteleserne på spørsmål i spalten «I förtroende». Frank måtte ofte tvinge seg selv til å skrive, men han fikk på den måten bety mye for mennesker som strevde med livet, med angst og fortvilelser. Frank skrev som han talte: personlig, forståelig og med åndelig skarphet.

Forfatter om liv og tro
Frank var nesten 80 år da han årene 1977-80 skrev tre bøker om sitt liv og tjeneste i Norden og Amerika. Her forteller Frank om sitt liv. Bøkene fikk alle den samme tittelen, «Högst Personligt», og ble nummerert i rekkefølge. Han deler sine personlige kamper, om vekkelsestidene og åndelige sannheter.

Foruten triologien om sitt eget liv, skrev Frank om lag 40 bøker i perioden 1922 til 1986. På det meste skrev han tre bøker i året, og mange av dem er oversatt til femten språk som de nordiske, europeiske og flere asiatiske språk. I tillegg var han i årevis fast skribent i Svenska Journalen og Hemmets Vän.